Jeg elsker min datter
____________________________________________________________________________________________________
❤️  Link №1: https://bit.ly/2HpbdJC
____________________________________________________________________________________________________
❤️  Link №2: http://aculaftab.fastdownloadcloud.ru/dt?s=YToyOntzOjc6InJlZmVyZXIiO3M6MjQ6Imh0dHA6Ly9zdGlra2VkLmNvbV8yX2R0LyI7czozOiJrZXkiO3M6MjE6IkplZyBlbHNrZXIgbWluIGRhdHRlciI7fQ== 
____________________________________________________________________________________________________








































































Når eller hvis din datter bliver vred eller ked af det, så skal du ikke også blive vred og ked af det. At få grå hår er en del af at blive ældre — så hvilket signal vil det sende, hvis jeg hellere vil have hår som en på 20 når jeg er 60? Havde jeg gjort det, var jeg ikke blevet anklaget for voldtægt, havde jeg gjort det, havde socialrådgiverne aldrig fået muligheden for komme og ødelægge mit barns liv.

Jeg er bevidst om, at hun vil lære rigtig meget af at se på mig. Så hun gør sig umage for at give sin søn og datter lige stor omsorg og opmærksomhed. Da moderen er læge med skiftende vagter, havde hun brugt mindre tid med hende, end jeg havde.

Læs dagbog - Mor har aldri hatt noen varme følelser for datter, og nå begynner det å bli vanskelig da datter er stor og bestemmer det meste selv. Efter den fest, er jeg kold!

Jeg har to barn med eksen min. Forholdet til eksen min fungerte ikke da vi har alt for forskjellige personligheter, og enkelte av hans personlighetstrekk i kombinasjon med mine gjorde det umulig for oss å leve under samme tak. Det verste er vell det voldsomme temperamentet… Når nå han har flyttet ut så går det mer og mer opp for meg at min datter er sin far opp av dage. Akkurat de samme tingene som irriterte meg ved han irriterer jeg meg over med min datter. Jeg elsker henne jo selvfølgelig, men jeg tror nesten ikke at jeg faktisk liker henne. Sønnen min er veldig lik meg personlighetsmessig og jeg merker at vi kommer mye mer overens. Min datter og meg er så forskjellig som man får det. Jeg får utrolig dårlig sannvittighet for å føle det sånn, men samtidig vet jeg ikke hva jeg kan gjøre for å endre det. Jeg kan jo ikke endre henne jeg prøvde jo å endre faren i mange år før vi gikk fra hverandre og jeg kan heller ikke forandre min personlighet… Noen andre som har opplevd noe lignende Anonymous poster hash: efa08... Jeg har det ikke slik selv, men vi har samme situasjon i nær familie. Moren og datteren kommer ikke over ens, ingen andre kommer over ens med datteren heller. Datterens far er dessverre ikke en bra person men har aldri vert en del av barnets oppvekst. Alikevel ser vi mange likhetstrekk hos datter og far. Mor har aldri hatt noen varme følelser for datter, og nå begynner det å bli vanskelig da datter er stor og bestemmer det meste selv. Du er ikke alene TS. Anonymous poster hash: 17166... Men dette MÅ DU SE Å JOBBE HARDT SOM F MED! Det er ditt eget barn! Hun har ikke bedt om å bli satt til verden og kan ingenting for at hun er slik hun er. Jeg har sett selv at det er lett å forskjellsbehandle barna ubevisst, selv om man selv ikke oppdager det, så gjøres det, i reaksjonsmønstrene mot barna. Det du skal gjøre er å vise henne kjærlighet og nærhet og fortelle henne at du er glad i henne og stolt av henne, uansett!!!! Det er DET du som mamma skal, og det er det et barn trenger i fra mamma. Uansett hva du egentlig misliker. Gi henne kos og si at du elsker henne. Anonymous poster hash: e3cc9... Det er din egen datter! Du er mest med henne og blir da hennes forbilde, hun ser opp til deg... Er din jobb å vise henne veier, er aldri for sent å redde et slik forhold. Kom igjen a, hun er din datter kjære deg... Jeg har alltid vært snill og god mot mine foreldre, men broren min har alltid vært favoritten fordi han er så lik mamma. Jeg kan love deg at jeg sitter med mange vonde minner. Ikke gjør dette mot din egen datter! Anonymous poster hash: bf62e... Men dette MÅ DU SE Å JOBBE HARDT SOM F MED! Det er ditt eget barn! Hun har ikke bedt om å bli satt til verden og kan ingenting for at hun er slik hun er. Jeg har sett selv at det er lett å forskjellsbehandle barna ubevisst, selv om man selv ikke oppdager det, så gjøres det, i reaksjonsmønstrene mot barna. Det du skal gjøre er å vise henne kjærlighet og nærhet og fortelle henne at du er glad i henne og stolt av henne, uansett!!!! Det er DET du som mamma skal, og det er det et barn trenger i fra mamma. Uansett hva du egentlig misliker. Gi henne kos og si at du elsker henne. Anonymous poster hash: e3cc9... Jeg prøver alt jeg kan å få dette til å fungere. Hun er 10 år forresten. Men det føles nesten som å gå igjennom samlivsbruddet mitt igjen, når vi krangler. Hun minner meg så sykt mye om hennes far som jeg jobbet så inderlig hardt for å ha et forhold til, men bare ikke greide på grunn av akkurat samme personlighet som min datter har. Men jeg vet jo at dette er min oppgave å håndtere og ikke hennes, og at dette helt sikkert kan skade henne, men jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre... Anonymous poster hash: efa08... Jeg prøver alt jeg kan å få dette til å fungere. Hun er 10 år forresten. Men det føles nesten som å gå igjennom samlivsbruddet mitt igjen, når vi krangler. Hun minner meg så sykt mye om hennes far som jeg jobbet så inderlig hardt for å ha et forhold til, men bare ikke greide på grunn av akkurat samme personlighet som min datter har. Men jeg vet jo at dette er min oppgave å håndtere og ikke hennes, og at dette helt sikkert kan skade henne, men jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre... Anonymous poster hash: efa08... Du skal bare være god. Kanskje legge om strategien i oppdragelsen slik at du UNNGÅR krangling. Snakke masse med henne, være tydelig, legge opp oppgaver slik at det ikke blir bråk. La henne også være med og bestemme- bli enige! Kanskje er det du som ikke er bare enkel også, TS...? Anonymous poster hash: e3cc9... Broren min var alltid favoritten og hun var direkte slem mot meg noen ganger følte jeg... Da jeg var 16 år kastet hun meg ut på vintern, barnevernet kom inn i bildet og jeg fikk meg et sted å bo. De neste 2 årene jeg så henne kranglet vi bare. Jeg ser henne av og til siden vi bor i samme by. Men vi ignorer bare hverandre. Var også mye vold involvert og mye psykisk vold. Hun kunne komme med kommentarer som: Håper du blir påkjørt når du er ute, hvorfor lever du? Vi fant deg i en søppekasse da du var liten, du tilhører ikke her og mye mer... Mitt hat for henne har gjort meg til en mye sterkere person. Er trist å gå rundt siden jeg var 16år og tenke at jeg ikke har en mor. Har feiret mange høytider hos henne. Sry for en lang histore... Vil bare ikke at du skal begå samme feilen som min biologiske mor.... Stakakrs jentungen din Anonymous poster hash: 3970c... Broren min var alltid favoritten og hun var direkte slem mot meg noen ganger følte jeg... Da jeg var 16 år kastet hun meg ut på vintern, barnevernet kom inn i bildet og jeg fikk meg et sted å bo. De neste 2 årene jeg så henne kranglet vi bare. Jeg ser henne av og til siden vi bor i samme by. Men vi ignorer bare hverandre. Var også mye vold involvert og mye psykisk vold. Hun kunne komme med kommentarer som: Håper du blir påkjørt når du er ute, hvorfor lever du? Vi fant deg i en søppekasse da du var liten, du tilhører ikke her og mye mer... Mitt hat for henne har gjort meg til en mye sterkere person. Er trist å gå rundt siden jeg var 16år og tenke at jeg ikke har en mor. Har feiret mange høytider hos henne. Sry for en lang histore... Vil bare ikke at du skal begå samme feilen som min biologiske mor.... Stakakrs jentungen din Anonymous poster hash: 3970c... Men denne moren må jo være psykisk syk. Dette er så langt utenfor normalbildet at jeg blir rystet over menneskers atferd mot egne barn. Godt å høre at du har en snill tante.. OT: hva med pappa? Anonymous poster hash: e3cc9... Du skal bare være god. Kanskje legge om strategien i oppdragelsen slik at du UNNGÅR krangling. Snakke masse med henne, være tydelig, legge opp oppgaver slik at det ikke blir bråk. La henne også være med og bestemme- bli enige! Kanskje er det du som ikke er bare enkel også, TS...? Anonymous poster hash: e3cc9... Akkurat som det var i forholdet mellom meg og hennes far... Ingen tvil om det, men det hjelper liksom ingenting, vi er jo de vi er med den personligheten man har... Prøver alt jeg kan å unngå krangling og forskjeldsbehandling men det er neimen ikke lett... Anonymous poster hash: efa08... Noen ganger må man bare ta seg selv i nakken, ellers kan man risikere å miste henne for godt i voksen alder. Har jo hørt om barn som ikke kommer til mødrenes begravelser fordi de ikke har hatt noe godt forhold. Synes at det er sånn at de førstefødte alltid ligner på faren, mens barn nummer to ligner på moren. Hvis eksen din var et slikt problem, så skjønner jeg egentlig ikke hvorfor du fikk barn med ham i første omgang. Anonymous poster hash: bc540... Akkurat som det var i forholdet mellom meg og hennes far... Ingen tvil om det, men det hjelper liksom ingenting, vi er jo de vi er med den personligheten man har... Prøver alt jeg kan å unngå krangling og forskjeldsbehandling men det er neimen ikke lett... Anonymous poster hash: efa08... Dersom det på noe vis er destruktivt bør du selvsagt søke å endre det over tid, men det blir noe annet. Men det du kan og må endre er ditt eget. Sett deg ned og analyser. Finn mulige veier ut. Søk hjelp hos fagfolk om du må. Så, neste gang dere har en krangel under oppseiling stanser du deg selv. Og så gjør du det vi ofte må som omsorgspersoner: du velger en vei du aldri før har valgt. Og ser om det går bra. Anonymous poster hash: 6308d... Noen ganger må man bare ta seg selv i nakken, ellers kan man risikere å miste henne for godt i voksen alder. Har jo hørt om barn som ikke kommer til mødrenes begravelser fordi de ikke har hatt noe godt forhold. Synes at det er sånn at de førstefødte alltid ligner på faren, mens barn nummer to ligner på moren. Hvis eksen din var et slikt problem, så skjønner jeg egentlig ikke hvorfor du fikk barn med ham i første omgang. Anonymous poster hash: bc540... Er litt enig i det med førstefødt, ligner far men jeg ønsker jo selvfølgelig å ha et godt forhold til henne. Jeg vurderer å snakke med en terapaut eller noe, men jeg ser jo også for meg en reprise på meg og eksen sin samlivsterapi som tydeligvis ikke fungerte ettersom problemene er så like... Anonymous poster hash: efa08... Han har mye etter faren sin som ikke er så bra, men nå som han er voksen, så trenger vi ikke ha det tette forholdet som er naturlig med et barn på ti år. Har vært endel konflikter og vonde følelser og det må være lov å være ærlig angående dette også uten å bli stemplet som en dårlig mor. Om åtte år er jenta di myndig og da blir det naturlig nok mer avstand. Og sånn skal det være også. Ikke naturlig med klamrende foreldre som vil styre voksne barn ivertfall. Så hold ut og gi henne den kjærligheten hun fortjener tross alt. Barna har vi alle bare til låns som det heter og det er nok mange som er lettet den dagen de er voksne og selvstendige, selv om de nok ikke vil innrømme det ovenfor seg selv engang. Mvh en som vet hvordan du har det... Anonymous poster hash: 321c8... Moren min har alltid likt mine søksen bedre en meg, og det merkes. Selv om hun later som om så ikke er tilfelle så kjenner man forskjellene på kroppen. Jeg håper du søker profesjonell hjelp til dette slik at du kan bygge opp et godt forhold til datteren din. Du er jo klar over problemet og virker til å ville ta tak, jeg håper du gjør dette for dere begges del. Jeg har to barn med eksen min. Forholdet til eksen min fungerte ikke da vi har alt for forskjellige personligheter, og enkelte av hans personlighetstrekk i kombinasjon med mine gjorde det umulig for oss å leve under samme tak. Det verste er vell det voldsomme temperamentet… Når nå han har flyttet ut så går det mer og mer opp for meg at min datter er sin far opp av dage. Akkurat de samme tingene som irriterte meg ved han irriterer jeg meg over med min datter. Jeg elsker henne jo selvfølgelig, men jeg tror nesten ikke at jeg faktisk liker henne. Sønnen min er veldig lik meg personlighetsmessig og jeg merker at vi kommer mye mer overens. Min datter og meg er så forskjellig som man får det. Jeg får utrolig dårlig sannvittighet for å føle det sånn, men samtidig vet jeg ikke hva jeg kan gjøre for å endre det. Jeg kan jo ikke endre henne jeg prøvde jo å endre faren i mange år før vi gikk fra hverandre og jeg kan heller ikke forandre min personlighet… Noen andre som har opplevd noe lignende Anonymous poster hash: efa08... Anonymous poster hash: d64c4...
Men der er undtagelser, og det er for eksempel, at en forælder bliver beskyldt for noget ganske alvorligt, for på den måde kan systemet vride armen om på vedkommende og dermed give forældremyndigheden til den anden note. Jeg husker tydeligt, hvordan jeg, i min barndom, skulle please min mor. Jeg elsker den lille lysebrune streg, jeg fik fra navlen under min graviditet og som jeg stadig har. I det hele taget orker hun ikke meget andet end at passe sit aktiveringstilbud og så tage sig af de små gnavere, hun nu har købt. Med tiden har det ændrer sig så jeg nu har limbo brug for at være hele mig, vise mere af mig selv og bruge mit rigtige navn. Jeg ved ikke hvad du skal gøre med din mor.